Publisert

Hvorfor oppstår misfarging? Og hvordan bli kvitt det?

KATEGORIER
Hvorfor oppstår misfarging? Og hvordan bli kvitt det?
Mange vakre hunder skjemmes av stygge rødbrune striper under øynene og misfarging av pelsen i ansiktet. Ikke alle er klar over hva det er, eller hva de kan gjøre med det og ender opp med å gjøre vondt verre når de forsøker å bli kvitt det.


Hvem får det – og hva er det egentlig?

Misfarging, eller tårestriper som det også kalles, kommer som oftest av rennende øyne. Det er særlig hos hvite og lyse hunder man kan se det tydelig, men også mørkere hunder kan ha det, – man ser det bare ikke så godt. Enkelte raser er mer utsatt enn andre. Særdeles vanlig er det hos Bichon-rasene, Maltesere, Lhasa Apso og Shih Tzu. Av glatthårete raser er ofte Bulldogger, Boxere og Chihuahua plaget. 

Hva kommer det av?

Hos enkelte hunder og katter har tårer, spytt og urin et høyt nivå av porfyrin i seg. Dette er avfallstoff fra røde blodlegemer som hovedsaklig skilles ut gjennom avføring, men hos firbente også til en viss grad gjennom tårevæske, spytt og urin. Porfyrin inneholder jern som reagerer med dagslys og avgir rødfarge om det ikke blir fjernet.

Ved rennende øyne oppstår det også et fuktig miljø som gir grobunn for sopp. Sopp misfarger pelsen til en brunlig farge og lukter surt. Sammen med porfyrinene gir dette en rødbrun misfarging.

Som kjent sprer sopp seg når det er gode levevilkår (les: fuktighet) og den ikke blir behandlet. Faktisk kan soppen komme til å spre seg over mesteparten av fjeset, selv om utgangspunktet er tårer fra øynene. Særlig hvis eier er flittig med vaskekluten (les: fuktighet) i fjeset, eller skyller øynene ofte (les: fuktighet) og kammen (altså grer soppen utover). Eller som hos Bulldoger, hvor det er folder i ansiktet med fuktige vilkår.

En ellers vakker og velstelt hund kan framstå som litt sjuskete når soppveksten dominerer ansiktet. Da hjelper det ikke at resten av hunden er hvitere en hvitest, nygredd og har en fin frisyre.

Hvorfor er noen hunder mer utsatt?

Anatomien hos mange raser har mye å si for at dette raskt kan bli et problem. Hvordan øynene ligger i hodet, og hvor kort snuten er avlet til å bli er medvirkende årsaker til hvor mye øynene renner, også på individnivå. For Bulldogger er selvfølgelig foldene i ansiktet en faktor for hvor fort sopp utvikler seg. 

Problemstillingen er å anse som en rasemessig svakhet (gjelder også blandingshunder) og oppdrettere skal som kjent etterstrebe å forbedre rasens svakheter. Å se på hundens foreldrene og snakke med oppdretter før du kjøper valp kan gi deg en pekepinn om hva du har i vente. 

Og så er det porfyrinene, da. Ingen vet, eller har noen teori om, hvorfor enkelte raser skiller ut mer porfyriner gjennom tårevæske enn andre. Stressnivå, tarmflora og fôr har imidlertid betydning. Drikkevannet der du bor kan også ha en påvirkning.


Kan veterinæren hjelpe?

Veterinæren kan undersøke om hunden har en tilstand som man kan gjøre noe med. Hos flere raser er det kjente problemer med øyelokk, tårekjertler, feilstilte øyevipper og svært ofte tette tårekanaler. En prosedyre hvor man skyller gjennom tårekanalene i narkose er ganske vanlig. Dette kan åpne opp tette tårekanaler, men problemet kan imidlertid komme tilbake igjen. Prosedyren dekkes ikke av hundens forsikring. 

Det er uansett kjent at valper i tannfellingsfasen har lettere for å få rennende øyne. Å avvente skylling av tårekanalene til de nye tennene er på plass er derfor lurt. 

Hvordan bli kvitt misfargingen?

Har du en hund som har misfarging fra rennende øyne er det naturlig at behandling av dette blir en del av pelsstellet. Noen vil hevde at misfarging ”kun er kosmetisk”, men det dreier seg om både hygiene og helse. Mens porfyriner skaper bakterievekst så vil soppen lett spre seg om man ikke tar grep. Det er den samme soppen som forårsaker ørebetennelse hos hunder, så den kan bli plagsom. Soppvekst i hudfolder i ansiktet kan også utvikle seg til eksem og sår som har vanskelig for å gro. 

Ellers bør man tenke på at en hund med soppvekst i fjeset vil kunne forårsake allergiske reaksjoner. Alle muggsopparter kan gi luftveisallergi hos mennesker.

Det er påvist at tarmflora og tåreproduksjon henger sammen. Derfor kan man oppnå bedring ved å bytte fôr og å gi hunden et probiotika-tilskudd (ZooLac eller lignende). Om drikkevannet er av dårlig kvalitet kan man bruke et kullfilter. Det vil være bra for både deg og hunden. 

Tidligere fantes det flere kosttilskudd for behandling av misfarging fra rennende øyne. Disse var tilsatt et antibiotikum. Det amerikanske FDA (Mattilsynet) har nå satt en stopper for omsetning av disse, både de som listet Tylosin (bl.a. Angels Eyes) og de som ikke listet ingrediensen (bl.a. Health Glow). Forbruket av antibiotika i fôr til dyr skal reduseres i den moderne verden, og det er heller ikke godkjent som kosttilskudd i noe land. 

Derimot kan man bruke naturlige produkter, både til innvortes (probiotika) og utvendig bruk. Vi anbefaler Eye Envy, et naturlig og effektivt soppdrepende middel for rengjøring og behandling av misfarget pels. Dette er produkter som vi har mange års positiv erfaring med. Det er ufarlig å få i øynene eller nese, men allikevel svært effektivt. Bruk produktene daglig til misfargingen er borte, dette tar ved lettere tilfeller cirka 2 uker (er det sterk misfarging vil det kunne ta lengre tid). Deretter kan du gå over på et vedlikeholdsregime et par ganger i uken.





Publisert

Kunsten å gå pent i bånd

KATEGORIER

Kunsten å gå pent i bånd

En hund som går pent i bånd sammen med sin tobente bestevenn er et hyggelig bilde av felleskap og harmoni. Det får oss til å smile. – Og så ler vi litt overbærende av de som henger på slep etter en hund som «går tur med eieren». Hva skjedde på veien? Hvordan ble det sånn?

Valpen

Fra naturens side er valper nysgjerrige og utålmodige. Alt haster. Alt må utforskes, særlig andre firbente. Impulskontrollen er nær null. Å få en valp til å gå pent og følge med på eieren mens det skjer mye rundt er nesten umulig. Ikke er det naturlig å gå i bånd heller. Det må læres og tiden må få lov til å gjøre sitt. Valpetiden er begynnelsen på formingen av det som skal bli en voksen, veloppdragen hund.

Båndtrening 1.0

Valpen bør få erfaring med å gå i bånd så tidlig som mulig. Helst allerede hos oppdretter. I bånd skal hunden oppleve «vi går sammen» og utvikle forståelse for konseptet «gå i bånd».

Den tidlige båndtreningen kan virke ganske meningsløs. Det går ikke så fort. Det går hit og dit. Og plutselig er det full stopp. Valpen hopper framover, får øye på noe og trekker og drar. Bare tøys. Lite minner om de misunnelsesverdige turene… Men om det er dit du vil er det nå det starter.

I trening av valpen er det alders- og modenhetstilpasset trening som gjelder. Tid og tålmodighet er nøkkelord. Å lære å gå pent i bånd kan ta lang tid, kreve sin innsats og være en stor tålmodighetsprøve for eieren. Læringen skjer parallelt med at hunden vokser til og blir mer moden.

Endringen fra primitive refleksbevegelser til hensiktsmessig kropp- og bevegelseskontroll skjer ikke automatisk, hverken hos hunder eller mennesker. Hos alle arter er det slik at motoriske ferdigheter er en prosess som krever stimulans, tilrettelegging, motivasjon og muligheter. 

Jobb bevisst for å ha kontakt med valpen når dere er ute sammen. Selv om den trekker, biter i båndet og bare tuller. (Å snakke i telefon kan du gjøre senere – nå er det valpen som gjelder.) Ikke gi opp. Kontakt oppnår du gjennom massevis av godbiter, pipestemme, morsomme bevegelser – og alt annet som skal til for å gjøre deg interessant for valpen.


The gear: Sele

Til valper er det SELE som gjelder. Valper trekker, drar og kaster seg framover når noe er spennende, noe som senere kan føre til whiplash-lignende skader i nakken. Halsbånd kan du bruke til «bare ut og tisse»- og inn igjen, men la valpen ha sele på ellers når dere er ute.

The gear: Kobbel

Fordi båndtrening er motorisk læring, bruk et vanlig kobbel. Ikke bruk såkalt snellebånd eller flexibånd. Læringen skjer i lillehjernen, litt som sykling og skigåing – og valpens refleksbevegelser skal trenes til å forstå at båndet stopper, at det IKKE blir lenger og at hunden IKKE kommer fortere fram ved å trekke.

Med snellebånd kan valpen bli «feilprogrammert» til å dra i båndet for å komme raskere framover, noe som igjen kan være veldig vanskelig å avlære.

Et vanlig standardkobbel er 100-120 cm langt, en kjempefin lengde til de fleste lufteturer. Til valper ønsker mange litt ekstra lengde til lek og moro, og da kan 180 cm være en fin lengde. Det er også en god lengde for de som vil jogge/sporte med hunden (da holder man gjerne i kobbelet med begge hendene for å regulerere avstanden/lengden).

Om du ferdes i byen er det å holde båndet kort og hunden «ved fot» som gjelder. Bilister og syklister i høy hastighet kan utløse farlige situasjoner for hunder i lang line. 

Multikobbel er et bånd du kan bruke på mange måter og i flere lengder. På sitt lengste er det rundt 2 meter, men kan varieres i halv og halvannen lengde (ca. 1,5 og 1 meter). I tillegg kan man ha det i en stor løkke tversover kroppen så hendene er frie.

The gear: Godbiter

Valpen skal lære å følge med på deg for å finne ut hvor dere skal. Så enkelt, – og så vanskelig. Valpens modningsprosess vil imidlertid gjøre det lettere etterhvert. I starten er det oftest godbiter som gjør susen! Lommene fulle med små, kjempegode godbiter. Når valpen lærer seg at det fort kan vanke godbiter, vil du få innsats og lærevilje i bytte. Garantert.

Husk bare at godbitene må være små. Vi snakker smuler. Du kan egentlig ikke få dem små nok. Det er selve smaken som teller, så jo mindre jo bedre, ellers kan valpen fort få løs mage – eller bli i tykkeste laget.

Båndtrening – part two

Vi spoler framover. Hunden er ikke lenger en liten valp, men er blitt noen måneder, kanskje ett år eller mer. Fremdeles en ung hund, men med langt bedre impulskontroll og konsentrasjonsevne. (NB! Det er store variasjoner både på rase- og individnivå). Den unge hunden har fått litt livserfaring og mistet den mest intense interessen for andre hunder. DU er blitt viktigere og båndet mellom dere er blitt sterkere. Hunden har begynt å kjenne de faste rutinene og rutene deres godt.

Nå er det mange som tenker at de kan begynne å bruke halsbånd på hunden. Til alt som medfører en gira hund, som skogsturer, ski- og joggeturer, skal du bruke sele. Men på enkelte turer (tidlig morgen? sen kveld?) hvor hunden ikke trekker, kan du kanskje bruke halsbånd. Ha gjerne backup i form av en sele på samtidig. Om noe inntreffer så hunden girer seg opp, flytter du bare kobbelet over til selen. 

Husk å være bevisst på tempoet, kroppsspråket ditt og hva du signaliserer når dere er ute og går. Vis tydelig om det er en «komme raskest mulig fram»-tur eller om det er en «hundens Facebook-tur» med tissing og snusing som står på timeplanen. Hunden vil lese deg og tilpasse seg.

Gi ros og gjerne belønning (godbiter eller bruk klikker!) på målrettede transportetapper som egentlig ikke er på hundens premisser. Da får den for innsatsen! Forsterk med oppmuntrende ord som BRA! og utvid med Høyre, Venstre, Vi går, Forbi, Vent, osv. og du vil holde på hundens motivasjon og oppmerksomhet samtidig som den lærer en sammenheng mellom handling og nye ord. Dette er en treningsmåte som kalles «shaping», og er svært enkelt og effektivt.

Hunder liker å lære nye ting, utføre oppgaver så godt de kan, – og de elsker å spille på lag. Så med litt tålmodighet og veiledning fra deg har du snart #VerdensBesteTurkamerat.


Voksen hund som trekker i båndet

Å lære en voksen hund å gå pent i bånd, er vanskeligere enn å lære opp en valp. Litt som å lære å sykle eller gå på ski i voksen alder, – det lar seg gjøre, men krever innsats! Det er fortsatt motorisk læring, men nå er ikke hunden i en alder hvor dette læres like lett. Og så finnes det allerede en grad av innlærte uvaner og refleksbevegelser som må avlæres – noe som kan oppleves nesten uoverkommelig.

Ved siden av de grunnleggende prinsippene og utstyret tidligere omtalt, er det spesielt én ting man må ta tak i om man vil lykkes med «reprogrammering» av en voksen hund: Vær konsekvent! Så enkelt – og så vanskelig. Konsekvent er et ord som står alene. Aldri sammen med «ganske». Da heter det plutselig inkonsekvent – og resultatene vil utebli. 

Har du en voksen hund som trekker fælt i båndet kan det være lurt å melde seg på et hundekurs som adresserer akkurat dette. Da vil du kunne få individuell veiledning av en hundetrener, lære effektive metoder som klikkertrening – og få konstruktive tilbakemeldinger på deg og din hund. Ekspertråd om akkurat din hund og raseegenskapene vil også gi deg bedre innsikt og hjelp med å lykkes.

Noen raser og individer er langt mer utfordrende og vanskeligere til å få å gå pent. Men ikke gi opp! Belønningen er jo de koseligste turene du kan tenke deg med din beste venn.

– Om du nå føler deg klar for å trene gå-pent-i-bånd, men vil ha et nytt kobbel dedikert til oppdraget, kanskje med matchende halsbånd eller sele, kan du se utvalget vårt-