Publisert Legg igjen en kommentar

Byliv og båndtvang

KATEGORIER

Byliv og båndtvang

Elsparkesykler og engangsgriller har sammen med Hundeloven stått for de største endringene for byhunder. Hvordan innretter man seg egentlig i en hektisk by for å leve et godt hundeliv? 
The good days
Et tilbakeblikk viser at utover å anerkjenne at hundehold er sunt for folkehelsa har ikke politikerne bidratt i særlig grad. Fram til 2000-tallet var livet i Oslos mange parker rolige og ypperlige steder for hunder å løpe fritt og treffe andre firbente. Selv i båndtvangsperioden om sommeren slapp man hundene sine for lek og moro. Båndtvang var da i hovedsak regulert av lover om reindrift, vilt og bufe. Og da det verken var kalver eller killinger i byparkene, var de fleste enige om at lovverket ikke var særlig relevant og derfor kunne slippe hunden sin løs.
Grill & Lov
Men så tok de etterhvert omdiskuterte og sterkt subsidierte engangsgrillene helt av. Med over 1 million solgte griller i året ble «parkgrilling» tidenes greie. Bruken av parkene endret seg totalt og dagligvarehandelen jublet. Fra slutten av Mai og ut August lå det plutselig mennesker tett i tett overalt og en lett gjenkjennelig og svært så forførende pølselukt ble «the signature scent of summer». I gresset var det svært sannsynlig at en ivrig snute kunne finne kyllingbein. Å slippe hunden løs i parken var ikke lenger en god idé.
 
I Juli 2003 kom Hundeloven. Båndtvangsbestemmelsene ble nå innlemmet i denne nye loven. I Hundeloven fikk hundeeier fått generell plikt til «å sørge for at hundeholdet ikke er til urimelig ulempe eller skaper utrygghet for andre». En svært vag (og etterhvert misbrukt) formulering skulle det vise seg. I kjølvannet av den nye loven meldte det seg årelange og heftige diskusjoner om brudd på Dyrevelferdsloven. Den politiske diskusjonen ble toppet med forslag om lokal helårs båndtvang i Oslos parker og friområder. Men bl.a. NKK påpekte at det ikke bare er hundeieren, men også samfunnets ansvar å sørge for at dyr får de lovfestede mulighetene for «naturlig atferd som bevegelse og stimulerende aktiviteter».
Temperaturen ble høy og løse løfter om friområder for byens firbente innbyggere ble politikernes svar. Det fantes allerede en håndfull slike områder i Oslo, og nå lovte byens politikere å komme på banen med flere. Oslos hundeeiere ventet i spenning og drømte om at noen av byens 68 parker ble rene hundeparker, eller håpet på faste «hundetider» eller «hundedager» i parkene.
Jøran Kallmyr, dengang bystyremedlem i Oslo, foreslo endog i 2011 i et forsøk på to-fluer-i-ett-smekk, at et område langs Akerselva kunne bli et slikt etterlengtet friområde for hund. Hans intensjon var i tillegg til å imøtekomme hundeeiernes krav, å stagge den åpenlyse og økende dophandelen i det området, en politisk hodepine for byrådspolitikerne. Det kontroversielle forslaget gikk ikke videre. Det kom heller ikke flere forslag.
I 2015 kunne Aftenposten melde at Oslo hadde 10 såkalte friområder for hund, men at antallet ville øke iflg. Bymiljøetaten.

I 2020 var tallet fortsatt kun 10 og triste bevis på dette aldri ble prioritert av politikerne. Vi hundeeiere har imidlertid tilpasset oss og funnet ut at gråværsdager er sommerens beste hundedager i byen. Da er parkene folketomme og om vi ser opp for kyllingbein i gresset går det oftest greit å la hundene løpe fritt uten bånd – nesten sånn som før. Etterpå tar vi hunden i bånd og rusler hjemover. Flere friområder for Oslos over 70.000 hunder har vi sluttet å drømme om..
Elektrifiseringen
Så en vår kom elsyklene. Og deretter elsparkesyklene. Turveiene ble på kort tid autostradaer for byens nye trafikanter og en ny diskusjon meldte seg: På hvilken side skal fotgjengere egentlig gå? Med andre ord; det er ikke lenger greit å rusle midt i turveien med bikkja i 5 meters line. Det er faktisk ganske farlig.

Mange ble irritert på elsparkesyklistene for manglende hensyn til sine medtrafikanter. Oppsiktsvekkende mange av dem med nesa i mobilen og musikk på ørene mens de suser lydløst avgårde på fortau og turveier. Ulykker måtte komme. Men hva med hundeeierne? Tviholder vi på gamle vaner fra «hundenes hippie-tid»? Den gang parkene var rolige områder og rusling var noe man fritt kunne gjøre når som helst, midt i turveien om man følte for det? Har vi rett og slett nektet å ta innover oss at turveier ikke lenger bare er dedikert til rekreasjon, men til transport for mange? Har det oppstått en konflikt mellom «gamle» og «nye» brukere?

Et annet og svært betimelig spørsmål melder seg imidlertid raskt: – Har politikerne i det hele tatt tenkt på byens hunder og deres behov for «naturlig atferd, bevegelse og stimulerende aktiviteter» den senere tid?
Marerittet
I 2019 slo den den dramatiske dødelige hundesykdommen ned som en bombe i Oslo. Hundeeiere fulgte alle oppfordringen om streng båndtvang, null hilsing og ekstra aktsomhet ved snusing og bæsjeplukking. Nåde den idioten som slapp hunden sin løs i denne tiden! Eller hadde for lang line! Kort bånd og stålkontroll ble det eneste akseptable. Ingen ville ta sjansen på verken å få hunden sin smittet – eller å bli bydelens idiot (med fare for å få grisebank..). Full kontroll og føre var! Nå hadde kanskje også de skjødesløse hundeeierne «endelig lært» håpet mange.

Men ikke lenge etter at Veterinærforeningen ga grønt lys for sosial omgang kunne vi lese innlegg med bønn til byens hundeiere: «Ha hunden i kort bånd i møte med førerhund!». Såklart! Man lar ikke en hund i lang line løpe bort til en førerhund, det er jo innlysende. Men jo, – dette er faktisk et stadig tilbakevendende problem. Ikke i den perioden hundesykdommen herjet, riktignok, men det viser seg at enkelte hundeeiere i ikke greier å holde hunden i kort bånd med mindre det står om liv og død. Er hundeeiere akkurat like korttenkte og hensynsløse som parkgrillerne og elsparkesyklistene?
Vinterføre
Vinter betyr veisalting. Salt er pyton for hundelabber, men saltbruken i Oslo er mangedoblet de siste årene. Stadig større areal saltes med stadig kraftigere blandinger. Naturvernforbundet advarer, men politikerne har bestemt seg. Antallet syklister skal drastisk opp – også om vinteren, og saltbruken vinterstid er det viktigste virkemiddelet for å oppnå gode sykkelvilkår. De mange ulempene diskuteres i svært liten grad, heller ikke alternativer. Mange hunders faste lufteruter vil i løpet av vinteren forvandles til rene saltbad. Om du kan finne andre, mer labbevennlige ruter i nabolaget, gjør det! Ellers så hadde det kanskje vært bedre om hunden kunne gå ved siden av deg, utenfor turveien, – i veikanten rett og slett.
Gå i bånd
Den enkleste løsningen på mange av byens utfordringer er å ha hunden i bånd, og at hunden kan gå pent i bånd. Sånn som man lærer det på kurs. Bestem deg for at det å gå tur med hunden i bånd er hyggelig, hensynsfullt og nyttig. «Own it!» som det heter. For å unngå skader og ulykker må man ha kontroll på hunden slik at man ikke er til «urimelig ulempe for andre», både de med førerhund – men også «gærninger» på hjul. Slipp hunden løs kun når du helt trygg på at ikke noe uforutsett kan inntreffe. Det er ditt ansvar at din hund ikke havner i en ulykke, blir skadet, skremt, pådrar seg sykdom eller er til «urimelig ulempe».

Vi oppfordrer alle nybakte hundeeiere til å trene på å gå pent i bånd så tidlig som mulig. Det er antagelig det mest nyttige du kan lære hunden din om du bor i byen. Båndtrening er motorisk læring (som svømming og sykling), og en tidlig start er derfor viktig. Kurs anbefales både for å lære moderne teknikker og få tilbakemeldinger.

Så er det selvsagt på tide å igjen sette byhundenes behov på dagsorden. Tør du tro på en mer hundevennlig by?

MEST LESTE ARTIKLER:

Tårestriper er mest synlig på hvite hunder
Tårestriper og misfargiet pels,
Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *