Publisert Legg igjen en kommentar

Byliv og båndtvang

KATEGORIER

Byliv og båndtvang

Elsparkesykler og engangsgriller har sammen med Hundeloven stått for de største endringene for byhunder. Hvordan innretter man seg egentlig i en hektisk by for å leve et godt hundeliv? 
The good days
Et tilbakeblikk viser at utover å anerkjenne at hundehold er sunt for folkehelsa har ikke politikerne bidratt i særlig grad. Fram til 2000-tallet var livet i Oslos mange parker rolige og ypperlige steder for hunder å løpe fritt og treffe andre firbente. Selv i båndtvangsperioden om sommeren slapp man hundene sine for lek og moro. Båndtvang var da i hovedsak regulert av lover om reindrift, vilt og bufe. Og da det verken var kalver eller killinger i byparkene, var de fleste enige om at lovverket ikke var særlig relevant og derfor kunne slippe hunden sin løs.
Grill & Lov
Men så tok de etterhvert omdiskuterte og sterkt subsidierte engangsgrillene helt av. Med over 1 million solgte griller i året ble «parkgrilling» tidenes greie. Bruken av parkene endret seg totalt og dagligvarehandelen jublet. Fra slutten av Mai og ut August lå det plutselig mennesker tett i tett overalt og en lett gjenkjennelig og svært så forførende pølselukt ble «the signature scent of summer». I gresset var det svært sannsynlig at en ivrig snute kunne finne kyllingbein. Å slippe hunden løs i parken var ikke lenger en god idé.
 
I Juli 2003 kom Hundeloven. Båndtvangsbestemmelsene ble nå innlemmet i denne nye loven. I Hundeloven fikk hundeeier fått generell plikt til «å sørge for at hundeholdet ikke er til urimelig ulempe eller skaper utrygghet for andre». En svært vag (og etterhvert misbrukt) formulering skulle det vise seg. I kjølvannet av den nye loven meldte det seg årelange og heftige diskusjoner om brudd på Dyrevelferdsloven. Den politiske diskusjonen ble toppet med forslag om lokal helårs båndtvang i Oslos parker og friområder. Men bl.a. NKK påpekte at det ikke bare er hundeieren, men også samfunnets ansvar å sørge for at dyr får de lovfestede mulighetene for «naturlig atferd som bevegelse og stimulerende aktiviteter».
Temperaturen ble høy og løse løfter om friområder for byens firbente innbyggere ble politikernes svar. Det fantes allerede en håndfull slike områder i Oslo, og nå lovte byens politikere å komme på banen med flere. Oslos hundeeiere ventet i spenning og drømte om at noen av byens 68 parker ble rene hundeparker, eller håpet på faste «hundetider» eller «hundedager» i parkene.
Jøran Kallmyr, dengang bystyremedlem i Oslo, foreslo endog i 2011 i et forsøk på to-fluer-i-ett-smekk, at et område langs Akerselva kunne bli et slikt etterlengtet friområde for hund. Hans intensjon var i tillegg til å imøtekomme hundeeiernes krav, å stagge den åpenlyse og økende dophandelen i det området, en politisk hodepine for byrådspolitikerne. Det kontroversielle forslaget gikk ikke videre. Det kom heller ikke flere forslag.
I 2015 kunne Aftenposten melde at Oslo hadde 10 såkalte friområder for hund, men at antallet ville øke iflg. Bymiljøetaten.

I 2020 var tallet fortsatt kun 10 og triste bevis på dette aldri ble prioritert av politikerne. Vi hundeeiere har imidlertid tilpasset oss og funnet ut at gråværsdager er sommerens beste hundedager i byen. Da er parkene folketomme og om vi ser opp for kyllingbein i gresset går det oftest greit å la hundene løpe fritt uten bånd – nesten sånn som før. Etterpå tar vi hunden i bånd og rusler hjemover. Flere friområder for Oslos over 70.000 hunder har vi sluttet å drømme om..
Elektrifiseringen
Så en vår kom elsyklene. Og deretter elsparkesyklene. Turveiene ble på kort tid autostradaer for byens nye trafikanter og en ny diskusjon meldte seg: På hvilken side skal fotgjengere egentlig gå? Med andre ord; det er ikke lenger greit å rusle midt i turveien med bikkja i 5 meters line. Det er faktisk ganske farlig.

Mange ble irritert på elsparkesyklistene for manglende hensyn til sine medtrafikanter. Oppsiktsvekkende mange av dem med nesa i mobilen og musikk på ørene mens de suser lydløst avgårde på fortau og turveier. Ulykker måtte komme. Men hva med hundeeierne? Tviholder vi på gamle vaner fra «hundenes hippie-tid»? Den gang parkene var rolige områder og rusling var noe man fritt kunne gjøre når som helst, midt i turveien om man følte for det? Har vi rett og slett nektet å ta innover oss at turveier ikke lenger bare er dedikert til rekreasjon, men til transport for mange? Har det oppstått en konflikt mellom «gamle» og «nye» brukere?

Et annet og svært betimelig spørsmål melder seg imidlertid raskt: – Har politikerne i det hele tatt tenkt på byens hunder og deres behov for «naturlig atferd, bevegelse og stimulerende aktiviteter» den senere tid?
Marerittet
I 2019 slo den den dramatiske dødelige hundesykdommen ned som en bombe i Oslo. Hundeeiere fulgte alle oppfordringen om streng båndtvang, null hilsing og ekstra aktsomhet ved snusing og bæsjeplukking. Nåde den idioten som slapp hunden sin løs i denne tiden! Eller hadde for lang line! Kort bånd og stålkontroll ble det eneste akseptable. Ingen ville ta sjansen på verken å få hunden sin smittet – eller å bli bydelens idiot (med fare for å få grisebank..). Full kontroll og føre var! Nå hadde kanskje også de skjødesløse hundeeierne «endelig lært» håpet mange.

Men ikke lenge etter at Veterinærforeningen ga grønt lys for sosial omgang kunne vi lese innlegg med bønn til byens hundeiere: «Ha hunden i kort bånd i møte med førerhund!». Såklart! Man lar ikke en hund i lang line løpe bort til en førerhund, det er jo innlysende. Men jo, – dette er faktisk et stadig tilbakevendende problem. Ikke i den perioden hundesykdommen herjet, riktignok, men det viser seg at enkelte hundeeiere i ikke greier å holde hunden i kort bånd med mindre det står om liv og død. Er hundeeiere akkurat like korttenkte og hensynsløse som parkgrillerne og elsparkesyklistene?
Vinterføre
Vinter betyr veisalting. Salt er pyton for hundelabber, men saltbruken i Oslo er mangedoblet de siste årene. Stadig større areal saltes med stadig kraftigere blandinger. Naturvernforbundet advarer, men politikerne har bestemt seg. Antallet syklister skal drastisk opp – også om vinteren, og saltbruken vinterstid er det viktigste virkemiddelet for å oppnå gode sykkelvilkår. De mange ulempene diskuteres i svært liten grad, heller ikke alternativer. Mange hunders faste lufteruter vil i løpet av vinteren forvandles til rene saltbad. Om du kan finne andre, mer labbevennlige ruter i nabolaget, gjør det! Ellers så hadde det kanskje vært bedre om hunden kunne gå ved siden av deg, utenfor turveien, – i veikanten rett og slett.
Gå i bånd
Den enkleste løsningen på mange av byens utfordringer er å ha hunden i bånd, og at hunden kan gå pent i bånd. Sånn som man lærer det på kurs. Bestem deg for at det å gå tur med hunden i bånd er hyggelig, hensynsfullt og nyttig. «Own it!» som det heter. For å unngå skader og ulykker må man ha kontroll på hunden slik at man ikke er til «urimelig ulempe for andre», både de med førerhund – men også «gærninger» på hjul. Slipp hunden løs kun når du helt trygg på at ikke noe uforutsett kan inntreffe. Det er ditt ansvar at din hund ikke havner i en ulykke, blir skadet, skremt, pådrar seg sykdom eller er til «urimelig ulempe».

Vi oppfordrer alle nybakte hundeeiere til å trene på å gå pent i bånd så tidlig som mulig. Det er antagelig det mest nyttige du kan lære hunden din om du bor i byen. Båndtrening er motorisk læring (som svømming og sykling), og en tidlig start er derfor viktig. Kurs anbefales både for å lære moderne teknikker og få tilbakemeldinger.

Så er det selvsagt på tide å igjen sette byhundenes behov på dagsorden. Tør du tro på en mer hundevennlig by?

MEST LESTE ARTIKLER:

Tårestriper er mest synlig på hvite hunder
Tårestriper og misfargiet pels,
Publisert

Tårestriper og misfarging, hvordan bli kvitt det?

Tårestriper er mest synlig på hvite hunder
KATEGORIER:

Tårestriper og misfarging

Tårestriper er mest synlig på hvite hunder

Hvorfor oppstår tårestriper? Og hvordan blir man kvitt rødbrune striper under øynene og misfarget pels?

Ikke alle er klar over hva det er, eller hva de kan gjøre med det og noen ender opp med å gjøre vondt verre når de forsøker å bli kvitt det.
Misfargingen kommer oftest av rennende øyne (derav tårestriper). Det er særlig hos hvite og lyse hunder man ser det, men også hunder med mørkere pels kan ha det, – det synes bare ikke like godt. Enkelte raser er mer utsatt enn andre. Mest vanlig er det hos Bichon-rasene, Malteser, Lhasa Apso og  Shih Tzu. Av strihårete raser ses det oftest hos Bulldogger, Boxere og Chihuahua

Tårestriper

Hvorfor oppstår misfarging?<

Hos enkelte hunder utskilles mye porfyrin. Dette er avfallstoff fra røde blodlegemer som hovedsaklig skilles ut gjennom avføring, men også gjennom tårevæske, spytt og urin hos firbente. Porfyrin inneholder jern som reagerer med dagslys og avgir rødfarge om det ikke blir fjernet. Ved rennende øyne oppstår det også et fuktig miljø som gir grobunn for sopp. Sopp gir pelsen en brunlig farge. Misfarget pels er ofte en kombinasjon av porfyriner og sopp.

bulldog med tårestriper

Porfyrinnivået i tårevæsken er den største utfordringen, mens soppvekst er enklere å kontrollere . Sopp sprer som kjent når det er gode levevilkår (les: fuktighet) og den ikke blir behandlet. Hos Bulldogger sørger folder i ansiktet sørger for fuktige levevilkår.

Hos ellers vakre og velstelte pelshunder kan misfarging komme til å dominere ansiktet  selv om utgangspunktet er tårer fra øynene og spytt fra munnen. Soppvekst spres til store deler av fjeset om eier er flittig med vaskeklut eller grer soppen utover.

Hvilke hunder er mest utsatt?

Anatomien hos mange raser har mye å si for at soppvekst og misfarging raskt kan bli et problem. Hvordan øynene ligger i hodet og hvor kort snuten er avlet til å bli er medvirkende årsaker til hvor mye øynene renner, også på individnivå. Hunderaser med folder får også lett soppvekst. Det er også påvist at valper som får tenner har lettere for å få rennende øyne. 

Men så er det porfyrinene. Ingen vet hvorfor enkelte raser skiller ut mer porfyriner enn andre. Stressnivå, tarmflora og hva slags fôr og godbiter du gir kan imidlertid ha betydning. Drikkevannet der du bor kan også ha en påvirkning. 

Kan veterinæren hjelpe?

Hos noen raser er det kjente problemer med øyelokk, inngrodde øyevipper, tette tårekanaler og tårekjertler. Veterinæren kan undersøke om hunden har en tilstand det kan gjøres noe med. Det vil i så tilfelle ofte redusere problemet betraktelig – og noen ganger helt, så det er greit å få sjekket ut.

Hvordan bli kvitt misfargingen?

Har du en hund som har misfarging fra rennende øyne er det naturlig å forsøke å fjerne det så godt som mulig . Enkelte vil hevde at misfarging kun er kosmetisk, men det dreier seg om både hygiene og helse. Mens porfyriner skaper bakterievekst så vil soppveksten altså lett spre seg om man ikke tar grep. Det er forøvrig den samme soppen som forårsaker ørebetennelse hos hunder, så den kan bli plagsom. Soppvekst i hudfolder i ansiktet kan også utvikle seg til eksem og sår som har vanskelig for å gro. Sopp kan dessuten lukte ganske surt og trigge allergi hos mennesker

Etter å ha sjekket med veterinær at det ikke er underliggende fysiske årsaker vil det være naturlig å vurdere fôret. Gi gjerne et probiotika-tilskudd for å bedre tarmfloraen. Kanskje du også kan bruke kullfilter på drikkevannet om dét er en potensiell kilde.

Sørg for å holde peisen i det aktuelle området tørr. Tørk med et microfiberhåndkle etter tur i regnvær og etter at hunden har drukket. Og selvfølgelig etter bad. Microfiber absorberer 4 ganger bedre enn bomull og virker som trekkpapir på pels. (Har du badet hunden bør du selvsagt også føne den tørr, og ikke la den gå våt).

Vi anbefaler også et bakterie- og soppdrepende middel. Eye Envy har vi mange års erfaring med og det er mest effektiv om det brukes daglig til soppveksten er borte og deretter 1-2 ganger i uken. Produktene er helt naturlige og ufarlige, men likefullt svært effektive. De kommer i ferdige kits samt enkeltprodukter for supplering. Les mer på produktsidene.

#tårestriper #misfarging #pelsstell

MEST LESTE ARTIKLER:

Tårestriper er mest synlig på hvite hunder
Tårestriper og misfarging
Kunsten å gå pent i bånd
10 spørsmål om hundesenger
Publisert

Kunsten å gå pent i bånd

KATEGORIER:

Kunsten å gå pent i bånd

Synet av hund og eier som rusler sammen får oss til å smile. Og så ler vi litt av de som henger på slep etter hunder som «går tur med eieren». Hvordan ble det egentlig sånn?

Det grunnleggende
En valp er nysgjerrig og utålmodig. Alt må utforskes: hunder, mennesker og det meste som rører på seg. Impulskontrollen er nær null. Å få valpen til å gå pent og følge med på eieren er nesten umulig. Ikke er det naturlig å gå i bånd heller, så det må faktisk læres. 
Valpetiden er begynnelsen på formingen av det som skal bli en voksen, veloppdragen hund. I moderne hundetrening er det alders/modenhetstilpasset trening som gjelder. Tid og tålmodighet er nøkkelord. Å lære å gå pent i bånd kan for enkelte raser/individer ta mange måneder (og år) og være en stor utfordring. Men ikke gi opp! Belønningen er verdens beste turkamerat 

 

Båndtrening 1.0
Valpen bør få erfaring med å gå i bånd så tidlig som mulig. Helst allerede hos oppdretter. I bånd skal hunden oppleve «vi går sammen» og utvikle forståelse for konseptet «gå i bånd». Denne tidlige båndtreningen kan være slitsom og virke litt meningsløs. Det går ikke så fort. Det går hit og dit. Og plutselig er det full stopp. Valpen hopper framover, får øye på noe og trekker og drar. Bare tøys.
Lite minner egentlig om de misunnelsesverdig harmoniske lufteturene du ønsker deg. – Men om det er dit du vil er det altså nå det starter! Jobb for å ha kontakt med valpen mens dere er ute sammen, selv om den trekker, biter i båndet og bare tuller. Kontakt oppnår du gjennom massevis av godbiter, pipestemme, morsomme bevegelser – og alt annet som skal til for å gjøre deg interessant for valpen.
The gear: Sele
Til valper er det SELE som gjelder. Valper trekker, drar og kaster seg framover når noe er spennende, noe som igjen kan føre til whiplash-lignende skader i nakken. Halsbånd kan du bruke til en trøtt hund som bare skal ut og tisse og inn igjen, men la valpen ha sele på ellers når dere er ute.
The gear: Kobbel
Ikke bruk snellebånd/flexibånd. Båndtrening er motorisk læring som skjer i lillehjernen, omtrent som sykling, eller bilkjøring – og valpen skal lære at båndet faktisk stopper. 
Med snellebånd kan valpen bli «feilprogrammert» til å trekke for å komme dit den vil. Det kan være nesten umulig å avlære fordi båndet har en slags «innebygd belønning» ved at det faktisk blir lengre og hunden kommer raskere framover ved å dra. Mange som har brukt snellebånd på en energisk valp ender opp på gå-pent-i-bånd-kurs med hunden som voksen for å få hjelp til  «reprogrammering».
Bruk et vanlig kobbel. 120 cm er lengden på et standardkobbel, en kjempefin lengde til de fleste lufteturer. Til valper ønsker mange litt ekstra lengde til lek og moro, og da kan 180 cm være en fin lengde. Det er også en god lengde for de som vil jogge/sporte med hunden (da holder man i kobbelet med begge hendene).
Til voksne hunder av litt større/ høyere raser finner også kortere «bykobbel», både 100 cm og 80 cm er vanlig. 
Multikobbel er et bånd du kan bruke på mange måter og i flere lengder. På sitt lengste kan det være rundt 2 meter, og så kan det gjerne varieres i halvannen og halv lengde (ca. 1,5 og 1 meter). I tillegg kan man ha det i en stor løkke tversover kroppen og ha armene fri.
Husk at om du ferdes i trafikken er det kort bånd og hunden «ved fot» som gjelder. Bilister og syklister i høy hastighet kan bety trafikkfarlige situasjoner for hunder i for lang line.
The gear: Godbiter
Valpen skal altså lære å følge med på deg for å finne ut hvor dere skal. Og for å få godbiter, selvsagt. Så enkelt, – og så vanskelig. Den gode nyheten er imidlertid at valpens modning gjør det lettere og lettere. I starten er det oftest godbiter som gjør susen! Lommene fulle med massevis av små, kjempegode godbiter. Når valpen lærer seg at det fort kan vanke godbiter, vil du få innsats og lærevilje i bytte. Garantert. 
Husk at godbitene må være små. Vi snakker smuler. Du kan egentlig ikke få de små nok. Det er selve smaken som teller, så jo mindre jo bedre, faktisk. Del dem opp. Ellers kan valpen få løs mage – og bli litt i tykkeste laget…
Båndtrening – Part Two
Vi spoler framover. Hunden er ikke lenger en liten valp. Fremdeles en ung hund, men med langt bedre impulskontroll og konsentrasjonsevne. (NB! Det er store variasjoner både på rase- og individnivå). Den unge hunden har fått litt livserfaring og mistet den mest intense interessen for andre hunder. DU er blitt viktigere og båndet mellom dere er blitt sterkere. Hunden er begynt å kjenne deg, de de faste rutene og rutinene.
På dette tidspunktet er det mange som tenker at nå kan de bruke halsbånd på hunden. Og på enkelte turer (tidlig morgen? sen kveld?) hvor du vet hunden ikke trekker kan du nok det. Men ha gjerne backup i form av en sele på samtidig, så om noe skulle skje og hunden blir gira flytter du bare kobbelet over til selen. Til skogsturer, ski- og joggeturer og alt som medfører en gira hund skal du bruke sele.
Husk å være bevisst på tempoet, kroppsspråket ditt og hva du signaliserer når dere er ute og går. Vis tydelig om det er en «raskest mulig til jobb»-tur eller om det er en «hundens Facebook-tur» med tissing og snusing som står på timeplanen. Hunden leser deg og vil tilpasse seg.
Bruk ros (og gjerne klikker!) på målrettede transportetapper som egentlig ikke er på hundens premisser. Da får den for innsatsen! Forsterk med oppmuntrende BRA! og utvid med Høyre, Venstre, Vi går, Forbi, Vent, osv. og du vil holde på hundens oppmerksomhet samtidig som den lærer en sammenheng mellom handling og nye ord.
Hunder liker å lære nye ting, utføre oppgaver så godt de kan, – og de elsker å spille på lag. Og etterhvert som hunden blir voksen så blir også det å være sammen med deg det absolutt beste den vet. Så med litt tålmodighet og veiledning fra deg har du snart #VerdensBesteTurkamerat
Vi mener at en hundeeier egentlig ikke kan ha for mange kobbel. Et kort, snasent et til bybruk, et praktisk multikobbel til de daglige lufteturene og selvfølgelig et langt nylonkobbel til turer på stranda og i skogen. Et kobbel er også en fin gave (uansett prisklasse) til en hundeeier og kan være den ekstra motivasjonen til å trene på Kunsten å gå pent i bånd.

Om du ble inspirert og kunne tenke deg et nytt kobbel så se vårt store utvalg her:.

MEST LESTE ARTIKLER:

Tårestriper er mest synlig på hvite hunder
Tårestriper og misfarging
10 spørsmål om hundesenger
Byliv og båndtvang